Inseminering

Inseminasjon er en metode for assistert befruktning der opprenset sædvæske føres direkte inn i livmoren med et tynt kateter. Befruktningen skjer inne i kroppen, i motsetning til IVF/prøverør der befruktningen skjer utenfor kroppen. Inseminasjon skjer med sæd fra partner eller med sæd fra donor. Som enslig vil jo det bety at du gjør inseminasjonen med sæd fra en donor.

Inseminasjon skjer ved tidspunktet du har eggløsning. Det er litt forskjell fra kvinne til kvinne om når i syklusen eggløsningen inntreffer, men som regel har vi en syklus på 28 til 30 dager. Da inntreffer eggløsningen oftest på dag 14 eller 15. For å enklest finne ut om du har eggløsning, anbefales det at du tar en eggløsningstest som du får kjøpt på apoteket. Alt dette vil klinikken du behandles hos, informere deg om, og hjelpe deg med slik at du føler deg trygg på at insemineringen skjer på riktig tidspunkt. Klinikken vil ikke starte behandlingen hvis eggløsningen og syklusen ikke er perfekt.

Hvis alt viser seg å være tilsynelatende normalt etter alle undersøkelsene du har vært igjennom, er inseminasjon den foretrukne behandlingen fordi målet er å gjennomføre behandlingen så skånsomt som mulig med minst mulig medisinering. På den andre siden må dette vurderes opp mot den behandlingen som ser ut til å ha størst sannsynlighet for å lykkes for deg. Dette er individuelt, fordi ingen kvinner er like.

I og med at gynekolog i Danmark mente at forholdene hos meg så tilsynelatende normale ut, startet vi med inseminasjon. Jeg var igjennom 8 inseminasjoner før vi gikk over til IVF behandling.

Jeg vil fortelle deg min opplevelse av inseminasjon, og hvordan det foregår, både rent fysisk og i praksis

Jeg var veldig engstelig for selve behandlingen, men jeg skal love deg at det er ikke noe å engste seg for. Det er faktisk et fint øyeblikk som du mest trolig husker resten av livet. I hvert fall om du faktisk lykkes med å bli gravid. Det er hverken vondt eller ubehagelig, og selve inseminasjonen varer bare noen få minutter. Årsaken til at vi er engstelige, er nok fordi valget er stort, og at det er faktisk akkurat selve inseminasjonen som kan gjøre deg gravid. I tillegg skjer jo dette i en gynekologisk stol, og forholdene er jo annerledes enn om du skulle ha gjort det på den tradisjonelle måten med samleie.

Insemineringene mine foregikk i Danmark, i og med at jeg startet opp med behandlingene vinteren 2018 på grunn av at assistert befruktning for enslige ikke var tillatt i Norge. Dager før jeg skulle reise, var jeg livredd. Jeg sov ikke ett minutt natten før jeg skulle dra og jeg svettet av redsel. Jeg tenkte; hva er det du holder på med...? Hva er det du har satt i gang? Dette klarer du ikke.. Jeg kan ikke gjøre dette. Jeg var altså så redd.. Jeg ble egentlig redd for alt den natten. Ting jeg ikke har vært redd for før, kom som store troll den natten. Redd for at jeg ikke skulle klare å være alene med et barn, redd for at jeg ikke ville håndtere det, redd for hva folk ville si. Også visste jeg ikke helt hvordan insemineringen ble gjort, og det skapte også en redsel. Jeg var livredd. Jeg bestemte meg likevel for at jeg skulle reise, også fikk jeg bare ombestemme meg når jeg var på klinikken. Jeg dro og jeg gjennomførte, og når jeg var ferdig kjente jeg av hele mitt hjerte at dette var helt riktig. De andre gangene jeg har reist, har jeg bare gledet meg. Har sett på det som en fantastisk opplevelse.

De første gangene jeg dro nedover, hadde jeg med meg noen. Etter hvert ble jeg ganske trygg på det hele, så for å spare penger, reiste jeg alene to turer. I starten var det jo også veldig idyllisk å reise til København for å bli gravid  Folkehavet og koselige lunsjer på Nyhavn midt i København. Det var idyllisk.. i starten, men innrømmer at idyllen gikk over etterhvert. De siste turene ned minnet det meg mere på at jeg enda ikke hadde klart å bli gravid, enn at det var koselig å gå på Nyhavn.

Selve Inseminasjonen var uproblematisk. Jeg møtte opp på klinikken og fikk en god samtale med sykepleier. Det er legen/gynekologen som utfører selve inseminasjonen.

De fortalte meg hele veien om hva de gjorde, slik at det ikke skjedde noe uventet. De satte inn et instrument i skjeden som jeg kjente igjen fra før, et spekel. Det er det samme som gynekologen bruker når vi tar celleprøve. De bruker et spekel for å kunne plassere kateteret på riktig sted.

Når spekelet er på plass, settes kateteret inn som inneholder sæd fra donor, og nå er du klar for å bli inseminert. Du kjenner ikke at kateteret føres inn i livmorhulen. Når insemineringen er i gang, kan du kjenne et lite trykk/press i nedre del av magen, men det er hverken vondt eller ubehagelig, og det er over på to-tre sekunder.

Også.. er du ferdig. Alt dette foregår innenfor 2-4 minutter - og det er helt uproblematisk, og ikke ubehagelig. Det ubehaget du kjenner er egentlig fordi det er der nede. I underlivet. Selv om jeg heller ville gått til gynekolog enn å gå til tannlegen, hører vel det mer til sjeldenhetene enn normalen. En blir vant til det når en er fertilitetspasient i 4 år.

Du kan oppleve at du blør litt og at det er litt slim som kommer ut av underlivet etter inseminasjon. Dette er normalt, og det slimet du ser er ikke sæden i strået som kommer ut. Sæden som skal gjøre jobben sin sitter på plass. Sædcellene er for lengst svømt av gårde for å prøve å treffe gullegget. Dersom du blør litt er det på grunn av at det er ganske tynne slimhinner i skjeden som har kommet i kontakt med spekelet eller kateteret som er ført inn, og det er ikke farlig. Jeg har alltid brukt et bind de første timene etter behandling, så slipper jeg å engste meg for at det kommer igjennom.

Den følelsen du får når du er ferdig behandlet er enorm, og den følelsen er stor. Jeg er nok en av de emosjonelle typene, men er du ikke det, så blir du det nå. Jeg har faktisk stått øverst på Nyhavn med musikk på ørene og grått. Og det var gledestårer... Og når jeg var på tur hjem etter en lang dag, var følelsen som at jeg har besteget verdens største fjell.