IVF- prøverørsbehandling

Noen ganger trenger også naturen litt hjelp for å skape et under. Det er ikke alle forunt å bli gravid på den vanlige måten. For noen av oss kan det være vanskelig, og heldigvis finnes det muligheter til å få hjelp. IVF- behandling øker sannsynligheten å oppnå graviditet. IVF- behandling benyttes i de tilfellene når vi ikke klarer å bli gravid på vanlig måte eller ved inseminering.

IVF-behandling er en type behandling som hjelper par og enslige som opplever vanskeligheter med å bli gravid. Ved IVF-behandling stimuleres kvinnen med hormoner slik det modnes flere egg per syklus. Deretter hentes eggene ut og befruktes i laboratoriet før et befruktet egg blir plassert tilbake i kvinnens livmor. De fleste av oss kjenner bedre til «prøverør» enn IVF som står for in vitro fertilisering.

Det er flere grunner til at IVF benyttes som behandlingsform. Statistikken viser at ca 80 % av de som prøver lykkes med å bli gravide innen ett år. Hvis det ikke er oppnådd graviditet innen ett år, anbefales det å ta kontakt med en fertilitetsklinikk for å få en utredning, både av kvinnen og av mannen. Hvis kvinnen er eldre enn 35 år, anbefales det at man tar kontakt etter 6 måneder med prøving og uteblitt graviditet.

Hvis du er par i et lesbisk forhold eller en enslig kvinne, vil det etter den første undersøkelsen bli kartlagt hvorvidt det er inseminering eller IVF som bør benyttes av behandling. Noen ganger prøves inseminering først, for så å gå over til IVF hvis inseminasjon ikke har resultert i graviditet.

Ved IVF stimuleres kvinnen med hormoner i 8-10 dager. Dette varierer noe med tanke på hvor mottakelig kvinnen er på de hormonene som blir gitt. Det er mange ulike typer hormoner som kan gis, og den første kuren du får, trenger ikke å være den samme ved neste forsøk. Dette tilpasser legen ut ifra din respons på de hormonene du fikk første gang.

Hormonene tilføres med sprøyter som kvinnen selv setter i mageskinnet.

Etter ca. 10 dager med hormonsprøyter møter kvinnen til en ultralydskanning for å se om hvor mange egg som er vokst til, og hvor store eggposene er. Når modningen er klar, settes det en eggløsningssprøyte og det er klart for å ta ut eggene etter 36 timer.

Eggene hentes ut ultralydveiledet. En tynn nål føres gjennom skjedeveggen og eggposene tømmes forsiktig ved hjelp av et vakumsug.

Eggene som hentes ut befruktes i en skål i laboratorium med partnerens eller donorens sæd. Flere hundretusen spermier tilsettes hvert eneste egg. Kun en spermie trengs bare ett for å få underet til å skje. Selve befruktningen skjer skånsomt og cellene oppbevares i et varmeskap hvor det hele tiden overvåkes med et kamera. Etter 2-5 dager settes det egget som er best tilbake til kvinnens livmor, og resten av prosessen skjer på helt vanlig måte inne i livmoren.

Hvis det er flere egg som betraktes som egnede, kan disse fryses og settes tilbake til kvinnens livmor ved et senere tidspunkt. Dette benyttes som regel hvis kvinnen ikke ble gravid, eller ved bruk til søskenforsøk.

Jeg har til sammen hatt 6 egguttak, og satt tilbake 4. De to første forsøkene ble gjennomført på klinikken i Danmark, og de fire siste uttakene ble gjennomført hos Spiren i Trondheim. Selv om IVF- behandling tilsynelatende er likt, er opplevelsene av uttak og innsett ulik fra de to klinikkene jeg utførte mine forsøk på. Jeg tror at fokuset på å gjøre det så smertefritt og skånsomt som mulig for kvinnen er nøkkelen til at kvinnen skal ha en god opplevelse.

Jeg har fulgt med på ulike forum og sett egne programmer og dokumentarer på TV om uttak av egg og innsett. For min del har mange av de jeg har lest og sett om, en helt annen opplevelse av det enn det jeg har. Det skal også sies at vi reagerer forskjellig på smerte, men jeg mener også at mye har med behandlingen fra klinikken og gjøre.

Når jeg hadde egguttak i Danmark opplevde jeg ikke at det var smertefullt, men jeg ble dårlig under uttaket begge gangene. Det tror jeg har med type smertestillende jeg fikk. Under selve uttaket fikk jeg morfin gjennom en kanyle i armen, adrenalin og lokalbedøvelse som ble satt direkte i skjedeveggen hvor egget skulle hentes ut. Hos Spiren opplevde jeg uttaket helt annerledes. Der fikk jeg beroligende og smertestillende tabletter et par timer før selve uttaket. Ca 15-20 min før selve uttaket fikk jeg en «dram» som smakte solbær, som gjorde at jeg ble enda mer beroliget. Denne type medikament ble brukt i stedet for morfin og adrenalin, noe som fungerte veldig bra for meg. I tillegg gir de også lokalbedøvelse i skjedeveggen, men på grunn av den «drammen», kjente jeg ikke ubehaget på samme måte. Selve uttaket gikk også veldig fint. Jeg skal innrømme at det ikke er godt, men årsaken til at jeg grudde meg til uttak var ikke på grunn av at det gjorde vondt eller syntes det var ekkelt, men fordi jeg var så spent på hva vi fikk ut av egguttaket. Jeg har modnet fem eggposer pådet meste, rekorden er fire egg ved uttak. Hvert uttak på Spiren har jeg fått ut egg som har utviklet seg perfekt og slik det skal.

Så for alle dere som har hørt historier om at egguttak er vondt og forferdelig, håper jeg at jeg kan berolige deg om at det ikke er det. Det går veldig bra. Og i tillegg så er det jo så verdifullt det som blir tatt ut. Gullegget!

En ting til som jeg ønsker å få fram ang IVF og hormonbehandling. Før jeg startet med IVF og hormonbehandlingen, leste jeg litt om hvordan hormonene reagerer på kvinnekroppen, og det sto de aller fleste steder at det er utrolig tøft for kroppen både fysisk og psykisk. Det stemmer, men ikke i så stor grad som vi selv tror. Jeg husker at på hormonbehandling nr 2 hos Spiren (da hadde jeg holdt på med fertilitetsbehandling en god stund. Over 3 ½ år), fikk jeg meg en kjempeknekk. Og hva gjorde jeg..? Jo, jeg ga all skyld på hormonene som jeg proppa full kroppen med. Det skal jo sies at det er deilig og kunne plassere det et sted, og hormonene ble offer for det. Jeg hadde en lengre samtale med legen min på Spiren, og det jeg egentlig fant ut av etter den samtalen, var at hormonene får ganske mye ufortjent skyld for at prosessen er vanskelig. Grunnen til at jeg gikk på knekken var nok ikke hormonsprøytene alene, det var nok på grunn av at jeg har holdt på i mange år, mange forsøk, mange negative tester, mye nedturer, lei av at livet sto på vent, sliten av at jeg hele tiden ventet på mens, ventet på eggløsning, gikk til mange undersøkelser, måtte passe klokka for å sette hormonsprøyter til riktig klokkeslett hver dag.. altså; de tingene som innebærer det å være fertilitetspasient. Det er nok en grunn for at kroppen vår ikke produserer så mye hormoner som vi tilfører den under behandling, for du kjenner endringer, og den har bivirkninger, hormonsprøytene har ikke skylden alene for at livet da er drit.

Jeg personlig har hatt en god opplevelse under IVF- behandling, og ser på det som noe fint. Jeg hadde en fantastisk oppfølging av legen min og sykepleieren på Spiren, så jeg synes hele tiden at jeg var i trygge hender. Med den «drinken» de serverer før uttak, så blir det litt gøy også.. ;-)