Endelig! Jeg er gravid!
Hvis jeg skal si noe om hva livet har lært meg, så er det å aldri gi opp. Etter 4 år og 14 forsøk lyktes jeg endelig. Jeg er gravid! Og det som topper det hele er at jeg ble gravid etter behandling her hjemme i Trondheim hos Spiren Fertilitetsklinikk, og det med mine egen egg. Jeg brukte 3 ½ år og 12 forsøk, hvorav de 2 siste forsøkene var eggdonasjonsforsøk, på behandling i Danmark. Jeg ble gravid etter 5 måneder og to innsett hos Spiren, og igjen; med mine egne egg! Og jeg fikk med en bonus. Jeg har to perfekte blastocyster liggende på frys hos Spiren hvis jeg blir «gal» nok til å ønske søskenforsøk.
I starten av februar venter jeg en liten gutt. En etterlengtet og allerede høyt elsket gutt som er så velkommen til livet, at mammaen holder på å sprekke av kjærlighet og stolthet. Han har valgt meg som mamma, og til gjengjeld får han en mamma med vilje, som aldri ga opp! Hun ga alt!
Spiren Fertilitetsklinikk!!! Liv Bente, Bente, Peter og gjengen på Spiren. Fy faan... Ja, det passer seg å bruke et slikt ord i en slik tekst. Det er gjengen som ga oss framtiden. Og de gjør det med hele hjertet. Makan til mennesker! Makan til fagkompetanse, og makan til kjærlighet de gir. De får livets ærespris av meg! Jeg skal fortelle deg en ting; jeg snakker ut ifra erfaring, for denne jenta har vært ut en vinterstorm før. Jeg har vært hos flere klinikker, leger, spesialister rundt om, men ikke makan til disse folka. Og det sier jeg ikke bare fordi at de klarte å gjøre meg gravid. Jeg viste at jeg hadde kommet til riktig sted i det jeg satt beina mine innenfor dørstokken der. Jeg startet som pasient hos Spiren i september 2019, men da kunne de ikke behandle meg. Det var ikke lov med assistert befruktning for enslige i Norge på den tiden. De kunne gjøre undersøkelser, men ikke behandle. Behandlingen skjedde i Danmark.
Jeg sa det tidlig til legen min på Spiren; Jeg er sjalu på de som får lov til å bli behandlet hos dere, og jeg gleder meg til at du kan si; parene OG kvinnene våre... Ikke bare parene våre.
26. mai 2020 var det flertall på Stortinget om at Bioteknologiloven skulle endres. Lovforslaget som ble vedtatt var at assistert befruktning for enslige skulle bli lovlig, Norge skulle tillate eggdonasjon, tidlig ultralyd og NIPT-test. 1 juli var alt klart for at enslige kvinner i Norge som ønsker barn, kunne få behandling. Fantastisk!
Jeg feiret, men det jeg også kjente på var en slags sjalusi på at jeg ikke kunne benytte meg av det tilbudet, for legene i Danmark hadde sakt at jeg ikke kunne bli gravid på egne egg, derfor hadde jeg gått over til eggdonasjon. Eggdonasjon for enslige ble ikke en endring i Bioteknologiloven. Kun par kunne benytte seg av dette tilbudet. Derfor måtte jeg fortsette med behandling i Danmark.
25. september 2020 satte jeg inn en blastocyst som kom fra donor sæd og eggdonor, i Danmark. Jeg reiste for 12 gang til Danmark. 25. september 2020 var soppas sent i det første Coronaåret, at jeg måtte i karantene når jeg kom hjem, og jeg viste innerst inne at hvis jeg ikke var gravid da, måtte jeg sette prosjektet på vent på grunn av Corona. Og igjen, som de 11 andre forsøkene jeg fikk utført i Danmark, fikk jeg igjen en negativ graviditetstest. Det føltes som et helvete... og jeg ante ikke når jeg neste gang kunne reise til Danmark for å få ny behandling.
Tre uker etter negativ test skulle jeg ha en samtale med legen min på Spiren. Jeg trengte det psykisk, men jeg er også slik som person at jeg må vite; hva gjør vi nå videre. Jeg må vite det, hvis ikke blir jeg helt koko i hue.
Før jeg dro dit tenkte jeg; fader... kan jeg ikke bare prøve en behandling hos Spiren? Jeg kan ikke reise til Danmark nå like vel, så hvorfor ikke. Men jeg viste innerst inne at det ikke kom til å bli noe av, for jeg hadde fått beskjed om at jeg ikke kunne få barn på egne egg. Jeg bestemte meg like vel for å snakke med legen om det, men viste også at jeg kom til å få et tydelig nei.
Jeg spurte, og var forberedt på at jeg fikk et nei. Det jeg liker aller best med Spiren, er at de går ikke rundt grøten. Du får et tydelig svar, og det er så utrolig enkelt og greit å forholde seg til. Liv Bente (legen min) hadde også lest hva Danmark hadde sakt om kvalitet på de få eggene jeg hadde, så jeg var så sikker på at hun skulle si nei.
Svaret jeg fikk; «Jeg har tenkt det samme selv, men har ikke trur å si det til deg, da jeg er redd for at jeg skulle klusse til noe i hodet ditt. Du har brukt tid på å venne deg til tanken på at du trenger eggdonasjon, og hvis vi prøver nå, her, med dine egg, og ikke får det til, må du på nytt jobbe deg gjennom eggdonasjonstankene. Men.. jeg skal innrømme at det hadde vært spennene og prøvd dine egg på vår måte. Jeg har ikke «sett og tatt» på eggene dine, så det er en spennende tanke. Siden du er 36 år, så synes jeg vi skal ta en sjanse på å prøve, men da må du love meg en ting; du skal «sitte i fanget mitt» hele veien, du må stole på oss og du må ha tillitt til at vi gjør det vi kan for å få dette til. Du får ikke google, du mottar den informasjonen du trenger fra oss».
Dermed var det et faktum. Jeg skulle få lov til å prøve mine egne egg igjen, og jeg skulle få lov til å gjøre det i Norge, hjemme i Trondheim - hos Spiren! Det var til da den beste dagen i tiden som fertilitetspasient. At jeg skulle slippe å reise til Danmark, og at jeg bare kunne kjøre med min egen bil i 20 minutter, så var jeg på klinikken, og ikke minst til de beste folkene. Herregud.. Jeg følte jeg hadde kommet til himmelen.
November 2020 tok vi ut to egg. De ene ble satt inn etter to dager, og det andre ble utviklet i 6 dager på labben, for så å bli fryst ned. Det egget vi satte inn, testet jeg negativ på. Jeg ble ikke gravid. Den blastocysten (befruktede egget) som ble fryst ned, var av perfekt klasse. Du kan ikke få bedre scor enn det som ble fryst ned. Det resulterte i at Spiren sa at; dette mener vi at vi skal få til. Vi anbefaler deg at vi kjører på med flere uttak, få flere blastocyster på frys, også begynner vi å sette inn når vi har noen på lager. Det gjorde vi. Jeg gikk gjennom 3 hormonbehandlinger og uttak til, og jeg satt igjen med 3 perfekte blastocyster på frys. PERFEKTE! Hvem skulle tro det?
17. mai i år fikk jeg eggløsning. 23. mai satte vi inn en blastocyst. Og 3. juni ringte Liv Bente til meg og sa at jeg var gravid! 4 år! 14 forsøk! Første positive graviditetstest! Det var det sykeste jeg hadde opplevd! Og endelig; jeg fikk oppleve det! Nå er jeg 22 uker på vei, og har passert halvveis av svangerskapet. Og vet du hva? Det er den første blastocysten som ble fryst ned i testforsøket som spirer i magen min nå.
Legen min på Spiren, Liv Bente Romundstad har gjort stort og sterkt inntrykk på meg. Tårene triller når jeg skiver navnet hennes, og jeg tenker på henne hver eneste dag, og det kommer jeg til å gjøre hver dag - resten av livet. Det er dama som hadde troa på at dette skulle vi få til! Og bættre gjorde vi akkurat det! Det har vært trygt og «sitte i fanget» til Liv Bente og latt henne og teamet få kjøre prosessen. Jeg sa bare; Tusen takk!
Jeg er så glad for at jeg møtte henne på min kronglete vei. Jeg elsker personligheten hennes, kompetansen, kjærligheten hun har til jobben sin, måten hun tok meg imot på (som en kvinne, ikke en fertilitetspasient) og ikke minst omsorgen hennes. Fy fader for ei dame! Tusen takk, Liv Bente!! Du er sola, stjerna og månen!
Og den gjengen du har med deg i teamet. For en herlig gjeng! Jeg har en egen sykepleier også skjønner du. Haha... Sykepleieren min Bente! Hun er et nydelig og varmt menneske som gir stor trygghet. Hun gir så mye av seg selv, at du kjenner det i hjertet. Også Peter! Embryologen som tryller på labben som jeg vil påstå gjorde gråstein om til gull. Danmark sa jo at det bare var «gråstein» igjen der inne. Hele Spiren! Alle sammen! Tusen takk! Første gangen jeg gikk inn døra til dere, viste jeg at jeg var på rett plass!
Det beste med reisen er at du møter mennesker som gir av seg selv til deg som ligger nede og kaver i mørket. Jeg er takknemlig for dere alle sammen! Mamma, pappa, Kine Marie, Tor Erik, Lisbeth, Farmor, Hege, Andrè og resten av familien, nære venner og helsepersonell. Tone Bråten - Fertilitetsterapauten som har satt sammen hodet mitt etter at det har gått i tusen knas. Og alle dere andre; dere vet hvem dere er! Tusen takk!
Det høres kanskje litt glorete ut, men de 4 årene og de 14 forsøkene; det har vært verd det! Hver en tåre, hver en kamp, hvert et uttak, hver en smerte, hver en GU- undersøkelse (sikkert oppe i 80 ganger), hver en sprøyte og hver en «blåveis». Det har kostet ufattelig mange penger, og jeg er blakk, men det har også vært verd hver en krone! For nå kjenner jeg at han sparker i magen, og det vises på kroppen min at han ligger i magen og gjør seg klar til å komme inn i livet mitt!
Du som er fertilitetspasient! Enslig eller om du er par. Lov meg en ting; ikke gi opp uten at du har en sterk grunn for det. Kjenner du innerst inne i magen at dette ikke går mer, er det greit. Men er du i tvil, fortsett å kjempe! Jeg har tenkt mange ganger at dette ikke går mer, eller at jeg ikke greier mer... men det var ikke noe innerst inne i meg som sa klart i fra at nå var det slutt. Jeg fortsatte! Hvis du tror du er tom, så har du fortsatt mer å gå på. Jeg ble gravid! Og jeg gleder meg så utrolig til å møte han som svømmer rundt i magen min!
Det ble en kjærlighetshistorie dette her! Til slutt!