Om meg

Jeg er Anne Berit! 

Jeg er enslig, født og oppvokst i Trondheim. På seinsommeren i 2017 tok jeg et valg som ga meg sommerfugler i magen, brusing i hjertet og skjelvende hender. Jeg bestemte meg for at jeg ville bli mamma, og i det tempoet jeg har med å sjekke opp menn, har jeg ikke tid til å vente på han, så jeg ville gjøre det alene. I 2017 var ikke assistert befruktning som behandlingsform for enslige tillatt i Norge, så jeg bestemte meg for å reise til Danmark for å få hjelp. Lite viste jeg den første gangen jeg satte meg på flyet på vei til København, at dette skulle bli min livs reise med opp og nedturer, tårer og fortvilelse, kjærlighet og forståelse, mestring og skuffelser, og ikke minst opplevelsen av å møte mennesker som ville at akkurat jeg skulle lykkes. Herregud så mange fantastiske mennesker som finnes. Familie og venner, naboer og kollegaer. Også har du sola, månen og stjernene; legen min, sykepleieren min og embryologen på Spiren. Alle disse skal du få høre mye mer om når du leser deg gjennom nettsiden. De er nemlig prosjektets helter! 

I 2017 var ikke assistert befruktning for enslige tillatt i Norge. Derfor måtte jeg reise til et annen land for å få hjelp. Det er mange land som tilbyr assistert befruktning for enslige, men jeg valgte Danmark da det ikke er så langt å reise, og det er enklere med tanke på språk. Jeg er ikke akkurat stødig på språk når vi kommer til faguttrykk innen fertilitet. Det føltes tryggere på et vis. Det som ikke føltes så bra, var å sette seg på et fly for å reise til et annet land og føle at en gjorde noe som ikke var lov. Det var lover og regler hjemme i Norge som sa at enslige etisk ikke skulle få hjelp til å få barn med hjelp fra et helseapparat. For meg så har det hele tiden vært helt uaktuelt å «jukse» med å dra på byen og gå for «tilfeldig» sex for å få barn med noen som aldri har gitt tillatelse til annet enn sex, som ender opp med å få barn med meg. Det er ikke riktig for han jeg skulle ha lurt med meg under dyna, men heller ikke riktig med tanke på det barnet jeg ønsket meg. Da er det mer riktig for meg og kunne fortelle barnet mitt at det var så sterkt ønsket at jeg reiste til et annet land for å få hjelp til å få akkurat det barnet.

Fram til 2020 var Bioteknologiloven i Norge regulert slik at det ikke var lov med assistert befruktning for enslige, og det var heller ikke lov til eggdonasjon. Men heldig vis, 26. mai 2020 ble det flertall på Stortinget om å endre loven. Endelig skulle vi enslige få lov til å benytte oss av det fantastiske helsevesenet her hjemme i Norge, og 1. juli samme år ble dørene hos det offentlige sykehus og private klinikker i Norge, åpnet for oss enslige som ønsker oss så sterkt et barn. Kan hende at mange tenker at vi burde vente til vi har funnet den rette før vi får barn, men det er mange årsaker til at det ikke er mulig å vente. For min del er jeg veldig glad for at jeg ikke ventet. Biologien sier nemlig noe om «en tidsfrist» for oss damer for å få barn. Den berømte klokka som tikker. Jeg for eksempel, er født med få uregg. Det vil si at jeg har få egg, og når en har færre egg å gå på, er sjansen mindre for å bli gravid. Har jeg ventet, kan det hende at jeg ikke har rukket det før «klokka» mi hadde stoppet.

Når jeg skulle starte opp med behandling i 2017 ante jeg ikke hvor jeg skulle begynne, og lite fant jeg på nett fra andre som hadde gjort dette før meg. Jeg fant en del informasjon på nettsider hos klinikker i utlandet som tilbydde assistert befruktning for enslige, men jeg følte at jeg ikke fikk svar på det jeg lurte på. Derfor startet jeg en nettside som hette Storkemamma - en guide for assistert befruktning i utlandet, slik at de som kom etter meg skulle få slippe å finne opp kruttet på nytt. Nå som assistert befruktning for enslige er lov i Norge, starter jeg siden; Mamma med vilje - assistert befruktning for enslige. Det er et navn som jeg føler forklarer prosessen min. Mamma med vilje - jeg blir gravid med vilje på den måten jeg gjør det på, og det har kostet vilje alle de årene jeg har holt på, alle de nedturene jeg har vært igjennom, alle inngrepene jeg har hatt, alle forsøkene, alle sprøytene jeg har satt i magen, alle de negative testene og alle de følelsene det har ført med seg. Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg har hat stor vilje for å nå målet mitt!

Etter mange år med behandling i Danmark, startet jeg i oktober 2020 behandlingen hjemme i Norge, hjemme i Trondheim, hos Spiren Fertilitetsklinikk. Etter mange mislykkede forsøk i Danmark med 8 inseminasjoner, 3 IVF forsøk og 2 eggdonasjonsforsøk, skal jeg innrømme at jeg hadde mistet både tro og håp. Jeg var rett og slett redd for at noen hadde gjort noe feil, eller at jeg hadde prøvd så mye uten at de hadde funnet ut en enkel årsak til at jeg ikke kunne bli gravid. Når Coronaen kom og landegrensene ble stengt, sa det seg selv at jeg måtte sette reisene til Danmark på pause. Samtidig hadde det blitt lov til å behandle enslige i Norge, så noe innerst inne i meg sa at jeg ville prøve behandling hos Spiren. Jeg hadde etter råd fra leger i Danmark hatt to eggdonasjons forsøk, da 11 forsøk med egne egg ikke ga ønsket resultat, så i utgangspunktet hadde jeg ikke noe tro på at mine egg skulle klare å gjøre noe under. Jeg tok en samtale med legen min på Spiren, og vi ble enige om at vi skulle ta et testforsøk. Den dagen vi ble enige om det, var den største dagen så langt i tiden som fertilitetspasient. Enn at jeg skulle få slippe å reise til Danmark.. Jeg kunne bare sette meg i den røde bilden min og kjøre 17 minutter ned til Piren, så var jeg der. Og jeg skulle få lov til å bli behandlet hos de mest fantastiske menneskene jeg har møtt. I og med at det bare var et testforsøk, brukte legen min store ord for å få meg til å forstå at dette også kunne gå galt. Det var ingen garantier for at vi skulle få det til, men som hun sa; jeg vil veldig gjerne ta ut egg hos deg for å «se og ta på de», for å se om det er noe vi på Spiren kan få til. Vet du hva? Det ente med et perfekt blastocyst på frys, som resulterte i flere egguttak, og til slutt satt jeg igjen med tre blastocyster med topp score, og dette med mine egne egg. Etter den lange reisen jeg har hatt så langt, føltes det som å vinne i lotto. Jeg trodde at min sjanse for å få egne genetiske barn var umulig, men så viser det seg at det var stort håp like vel.

Og 3. juni 2021 testet jeg for første gang positivt på en graviditetstest. Og dette var egget fra testforsøket, og det er det som blomstrer og vokser i magen min, som har termin 8. februar 2022. 

Noe av det jeg ønsker å formidle med denne siden, er hvor viktig det er at assistert befruktning i alle ledd blir tillatt her hjemme i Norge. Norge har et fantastisk medisinsk apparat rundt dette, og vi har de mest seriøse aktørene i verden. Så det at norske kvinner måtte reise utenlands for å oppsøke hjelp, er helt forferdelig.

Jeg håper at denne siden vil hjelpe deg som enslig som er i tankeprosess eller har bestemt deg for å få barn alene, vil få hjelp til å sette i gang, vite hvor du skal starte, og ikke minst få en del perspektiv på tanker som kommer i denne prosessen. De fleste vil nok oppleve at det å bli gravid er en enkel sak, men for noen av oss er veien mer kronglete. Du får begge deler her.

God lesning!