Undersøkelser du må igjennom før du starter behandling

For de som velger å bli gravid på den vanlige måten, altså ved samleie, og ikke har utfordringer med å bli gravide, trenger ikke noe annet enn en god syklus, eggløsning og en dose bra sæd fra mannen for å oppnå graviditet. For oss som velger å gjøre det alene eller par som har utfordring med å bli gravid, er det best med noen undersøkelser før behandlingen kan starte.

Når du har bestemt deg for hvilken klinikk du vil behandles hos (sykehus eller privat fertilitetsklinikk), tar du uforpliktende kontakt med klinikken. Du vil da få en time for undersøkelse og en samtale. De vil nok også bruke en del tid på å bli kjent med deg som person, da det er en stor avgjørelse du har tatt; å bli mamma alene. Denne samtalen synes jeg var veldig fin. Jeg fikk stilt de spørsmålene jeg hadde, samt at jeg endelig fikk snakket med noen som hadde svar på alle spørsmålene som hadde hopet seg opp. Helsetilstanden blir kartlagt, livsstil og en oversikt over dine faste medisiner.

I tillegg til en samtale vil de foreta en gynekologisk undersøkelse og ta noen blodprøver. Dette for å se at alt er som det skal og kartlegge hvilken type behandling som vil passe best for deg for å få det beste utgangspunktet for en graviditet.

Her er de undersøkelsene og prøvene klinikken vil ta:

  • En gynekologisk undersøkelse
  • Gynekologen ser etter om livmor og eggstokker ser normale ut. Dette ved hjelp av ultralyd
  • HSU - prøve. Det er en vannskanning av egglederne for å sjekke om de er åpne og fine. Her ser de på passasjen av kontrastvæsken de sprøyter inn. Da ser de om vesken passerer fint, om det er litt trangt eller om de er tette. Dette er lurt å finne ut av tidlig, for hvis det er tett og trangt, er IVF (prøverørsbehandling) beste å starte med, for da vil ikke sædcellene kunne passere gjennom egglederne som normalt, og det vil være vanskeligere for deg å bli gravid.
  • Celleprøve (Dette er en prøve som alle kvinner må/bør ta hvert tredje år for å sjekke om en har celleforandring som seinere kan utvikle seg til livmorhalskreft) Den tas enkelt under den gynekologiske undersøkelsen.
  • Hormonnivået ditt som også inkluderer en blodprøve som heter AMH. Denne verdien sier noe om eggstokkreservene dine. Hormonene undersøkes ved hjelp av en blodprøve som blir tatt på 2. eller 3. dag i menssyklus.
  • Hepatitt B - HbsAg + Hepatitt C - antiHCV (blodprøve)
  • HIV - anti HIV 1 + 2 (blodprøve)
  • TSH og TPO, rebella (røde hunder) (blodprøve)
  • Chlamydia

Når jeg reiste til Danmark for behandling, måtte jeg legge fram en legeattest på at jeg var egnet til å være forelder. Med det samme klinikken ba om dette, ble jeg veldig skeptisk. Jeg følte det litt urettferdig, men etter å ha tenkt meg litt om, så skjønner jeg hvorfor klinikken ønsker det, da de er med på å skape et liv, og de tar sin del av ansvaret, så jeg støtter innhenting av slik type informasjon. En slik erklæring fikk jeg av fastlegen min.

I Norge må du fremvise en omsorgsattest, altså en politiattest, til klinikken før du kan starte behandling.

Når du har tatt disse prøvene og undersøkelsene, vil legen vurdere resultatene og finne den beste behandlingen for veien videre.

Jeg hadde normalt TSH (stoffskifte), men jeg lå for lavt for det de mente var innafor med tanke på en graviditet. Derfor måtte jeg starte på stoffskiftemedisin før jeg kunne begynne behandlingen. Når verdiene var slik de ønsket, kunne jeg starte behandlingen. Lavt stoffskifte er viktig at blir behandlet under en graviditet, da stoffskifte ofte endrer seg når du blir gravid. Stoffskifte hos mor er viktig med tanke på barnets og mors helse.

I og med at jeg ble behandlet i Danmark de første årene, gjennomførte jeg disse undersøkelsene hos en privat gynekolog i Trondheim. Resultatene av undersøkelsen ble loggført av gynekologen, og jeg sendte de til klinikken i Danmark. Under undersøkelsen ble det påvist at jeg hadde en hjerteformet livmor med skillevegg, en Septum. Dette vurderte legene i Danmark at ikke skulle ha noe å si for å få til en graviditet, derfor startet vi med behandlingen.

Etter fem inseminasjoner, ville legene i Danmark at jeg skulle få utredet livmoren ytterligere, siden ingen av forsøkene førte til noen graviditet. Jeg ble derfor henvist til St. Olavs hospital i Trondheim, og de var ikke i tvil. For å kunne oppnå graviditet, måtte skilleveggen opereres bort. Jeg gjennomførte operasjonen i januar 2019, og startet opp igjen med nye forsøk i Danmark i slutten av mars. Etter tre nye forsøk med inseminasjon, ble det heller ingen graviditet, og legene ville derfor at jeg skulle gå over til IVF- behandling. På dette tidspunktet begynte det å røyne på, mildt sakt, så jeg tok en samtale med fastlegen min hjemme i Trondheim. Jeg spurte om hun kunne henvise meg til noen spesialister i Trondheim som kunne ta nye utredninger, for nå ville jeg ha konkrete svar på hvorfor jeg ikke ble gravid.

Hun henviste meg til Spiren Fertilitetsklinikk (www.klinikkspiren.no) i Trondheim, og det første legen på Spiren sa etter undersøkelsen, var at hvis jeg skulle blitt behandlet hos dem (den gangen var ikke assistert befruktning for enslige tillatt i Norge), ville de ha begynt helt i den andre enden. De ville ikke ha startet behandling før skilleveggen var operert bort, og på grunn av mine lave eggstokkreserver, har de villet starte med IVF- behandling, ikke inseminering. I ettertid gir jo det stor mening. For det er akkurat det vi endte opp med. 8 mislykkede insemineringer før det ble startet med IVF-behandling,

Så undersøkelsene før oppstart med behandling er veldig viktig for å kunne kartlegge hvilken behandlingen som er mest skånsom, men også så effektiv som mulig. Målet er å bli gravid med minst mulig behandlinger.