Nå lever jeg mammadrømmen - fullt ut!

Det er lenge siden jeg har skrevet noe her nå, og MYE har skjedd.

For 9. februar kom lille Helmer til verden. En gutt som selvfølgelig er helt perfekt! På alle måter! Og en stor bonus - det er ikke noe tvil om slektskapet. Han er lik meg! Hvem hadde trodd det når jeg reise til Danmark for eggdonasjon for to år siden? Det var behandling hos Spiren Fertilitetsklinikk her i Trondheim som skulle gi resultater. De fikk meg gravid, med mine egne egg. Og nå når jeg er her jeg er i dag, så kan jeg si at det var verd det. Verd alle turen til Danmark, alle nedturene, alle negative graviditetstester, alle pengene, alle hormonsprøytene, alle tårene.. Alt. For det var Spiren som skulle få dette til, for det var Helmer som skulle komme til meg!

Jeg har ikke skrevet noe her på bloggen siden jeg avslørte at jeg ble gravid. Det å gå gravid var helt fantastisk, men jeg hadde en del plager, så energien strakk ikke til. Og når lille Helmer kom, så hadde jeg nok å henge fingrene i. Hele livet blir snudd på hodet, og du har ikke tid til mye annet en den lille som ligger der i vogga si og lyser til livet. Jeg elsker å være mamma, og jeg elsker å være mamman til Helmer. Det at livet ble snudd på hodet var akkurat sånn jeg hadde sett for meg og akkurat sånn jeg hadde håpet på. Endelig ble jeg mamma! Det er det største jeg har opplevd.

For dere som har lest tidligere blogginnlegg, så vet dere at veien til å bli mamman til Helmer ikke har vært så lett. Jeg startet med 8 insemineringsforsøk, operasjon i livmoren, to IVF- forsøk og to eggdonasjonsforsøk i Danmark. Det førte til ingen positive graviditetstester. Så kom lovendringen i Bioteknologiloven som gjorde at jeg som enslig kunne behandles her hjemme i Norge. Jeg gikk til undersøkelser hos Spiren Fertilitetsklinikk i tiden jeg ble behandlet i Danmark, så når lovendringen kom, bestemte legen min på Spiren og jeg oss for at vi skulle prøv mine egg hos dem. Og det var på Spiren min spire skulle spire. De gjorde gråstein om til gull. Jeg ble gravid på det andre innsette, og det egget som ble til lille Helmer, er det første egget som ble tatt ut på testforsøket, første gang.

Når jeg oppsummerer dette så blir jeg litt svett... Men jeg dveler lite om dette nå, for alt blir glemt den dagen babyen din ligger i armene dine. Jeg kunne gått gjennom det samme igjen om jeg hadde vist at resultatet ble sånn.

Nå er Helmer blitt 8 måneder og jeg skal si deg at den lille krabaten min gir meg hverdagsglede. Det skjer noe hver dag, og han utvikler seg til å bli en fantastisk fin gutt. Det er selvfølgelig mammaen som snakker her, men det er helt sant! Han er fantastisk!

Jeg kommer til å være flinkere til å legge ut tekster her framover. Det er så mye jeg har lyst til å dele med dere. Jeg har lyst til å dele den fantastiske opplevelsen som fødselen var. Jeg tenker at det er fint å legge ut om den og fortelle hvor flott fødsel jeg som enslig hadde, og opplevelsene rundt det. Jeg har også lyst til å fortelle om hverdagen vår og hvordan det er å være enslig mor. For det er enda bedre enn jeg hadde sett for meg!

Anne Berit